When I think I’m right, nothing bothers me.

Jeg har i en tidligere blogg sagt at jeg vil komme tilbake til dette "diktet" i Chris Felts bok "Make Poetry Great Again" som han hevder er inspirert av Trumps taler. Jeg tenker at dette passer bra på dagen da Trump nå har flyttet ut av Det Hvite Hus.

Jeg har gjort litt research for å finne talen det refereres til, men uten å lykkes. Men jeg har funnet et TV-intervju fra 1985 med den da 39 år gamle Donald Trump som på spørsmål om hva han mente om at det fantes leieboere i et av boligkompleksene hans som opplevde ham som både arrogant og ond. Da svarte han: «When I think I’m right, nothing bothers me».

Den siste tiden har vi opplevd at han fortsatt følger denne «leveregelen». Som i talen etter valgnederlaget, som han absolutt ikke kunne akseptere, fordi han tenkte at han hadde rett i at det var juks, juks, og gjentatt juks alle steder der stemmer ble talt opp slik at han ikke fikk flest av dem. Valget var rigget. "They stole it from me/us".

På samme måte med pandemien der han tenkte og fortsatt vel tenker at han har rett i at USA er best i verden når man teller «tests and cases» og at det er dette som teller. Tallet på døde under og av pandemien er mindre interessant. God Bless America.